Et problem jeg ønsker å løse

I dette blogginnlegget skal jeg beskrive et problem jeg ønsker å løse, der problemet handler om forholdet mange eldre har til dagens nye teknologi.

Selv om det finnes utallige problemer i dagens samfunn som helt sikkert er verdige en løsning, syntes jeg det var vanskelig å finne noe å skrive om. Siden faget jeg blogger om handler om digitalisering og ny teknologi, begynte jeg å tenke på utfordringer rettet til dette temaet som jeg selv har stått ovenfor den siste tiden. Det første jeg tenkte på var alle diskusjonene jeg har hatt med pappa angående hans ferdigheter med smarttelefon og andre teknologiske duppeditter. Jeg tenkte over alle de gangene jeg har blitt irritert over hvor dårlig han er på dette feltet, og hvor irritert jeg har blitt av alle de gangene jeg har prøvd å hjelpe han.

Dette fikk meg til å tenke videre og mer på de eldre, og da mener jeg eldre en pappa, og deres forhold til digitalisering og modernisering av teknologien. Samtidig som å være støttekontakt for faren min, er jeg også ansatt på Rema 1000 og får stadig spørsmål om den nye digitale plattformen, æ-appen. Dette er særlig spørsmål fra den eldre generasjonen, som lurer på hvordan i alle dager de skal ta i bruk denne funksjonen. Jeg har også mottatt både positive og negative tilbakemeldinger om appen, hvor den negative kritikken ofte kommer fra eldre mennesker. Mange føler at de blir utelukket fra den nye digitale plattformen, fordi den ikke er ”brukervennlig” for den eldre garde. Flere velger også å ikke ta i bruk appen, da de mener at personlige kjøp blir overvåket og at den ikke er ”trygg” å bruke.

Eksempelet om æ-appen belyser det problemet jeg ser for meg at jeg ønsker å løse. Hvordan skal vi, den yngre generasjonen, få de eldre til å se på digitalisering og nyskapende teknologi som noe positivt? Og hvordan kan ny teknologi vinne deres tillit?

 

Det at digitale løsninger, generell ny teknologi og modernisering føles utrygt for eldre er ikke et nytt fenomen, og får meg til å tenke på en historie foreleseren min Nils fortalte for en stund siden. Historien handlet om at han en gang jobbet med å få de eldre til å sette pengene sine inn i banken. Teorien var at det var tryggere å ha pengene der, enn å gjemme kontantene under madrassen hver gang de fikk utbetalt pensjonspengene. Problemet var at flere ikke stolte på banken, da de hadde dårlige erfaringer fra bankens nedgangstider. Her ble Nils satt i samme bås som meg, og hadde et problem som måtte løses. Da de eldre ikke stolte på banken, hva eller hvem stolte de på da? Etter flere samtaler med de eldre fant Nils ut til slutt at det var én person mange stolte på. Politimester Willy Haugli.

Sammen med Willy fant Nils en løsning på problemet, der løsningen var at Willy delte sin erfaring om at moren hans hadde vært utsatt for ran etter å ha hentet ut pensjonspengene i kontanter. Willy oppfordret derfor alle til å ta i bruk banken som lommebok, slik at hendelser som dette ikke skulle skje igjen. Tilliten til Willy gjorde at mange tok til seg det han fortalte og handlet ut ifra dette. Selv om de eldre ikke solte på banken, stolte de på Willy og følte seg derfor trygge på denne nye lommeboken.

For å løse mitt problem blir derfor spørsmålet: hvor er dagens Willy?

Selv om jeg skulle ønske at jeg hadde et svar på dette, har jeg ingen fasit. Men det jeg vet er at mange eldre ser på modernisering av teknologien som en hindring, og tar flere teknologiske nyskapelser under én og samme kam. Jeg mener at selv om apper og digitale duppeditter føles utrygt for mange, må flere forstå at teknologien også har bragt med seg andre trygghetsskapende midler. Midler som for eksempel gir mulighet for å slippe eldrehjem i form av teknologi som gjør det tryggere å bo hjemme lenger. Midler som sørger for behandling av kroniske sykdommer og rehabilitering hjemmefra, og midler som kan sørge for helsehjelp på reise. Videre kan sporingsteknologi hjelpe demente med å gi dem sikkerhet og frihet til å bevege seg utenfor huset.

Det mange glemmer er at slike løsninger også er et resultat av digitalisering og moderne teknologi, og er midler som bokstaveligtalt gjør oss trygge! Som nevnt tidligere er det flere som tar avstand fra apper og digitale løsninger fordi de føler seg overvåket. Har de da tenkt på at overvåkningsteknologi kan følge sykdomsutvikling hjemmefra og redde liv?

 

Det har seg sånn at jeg i senere tid har blitt en del av Haugli-familien og har derfor spurt kjente om Willys historie. Det viser seg at deler av historien ikke er sann. Er det da Nils eller Willy som har vært uærlig? Poenget mitt her er at uansett om man kan stole på Nils og Willy eller ikke, kan man i stor grad stole på ny teknologi.

//Ingerid Hansen

Kilder:

https://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/19/2013/08/Rapport-Fremtidens-alderdom-og-ny-teknologi.pdf

https://nbl.snl.no/Willy_Haugli

3 Replies to “Et problem jeg ønsker å løse”

  1. Hei,
    Her kjenner jeg meg virkelig igjen, Ingerid. Jeg tror mange har møtt på situasjoner som du beskriver og kjent på frustrasjonen som følger. Dette er et aktuelt og interessant tema, og vanskelig å løse. Det er ikke lett å overbevise noen som er vandt med den “gammeldagse” måten at det “nye” er bedre. Du skriver godt om det, og jeg liker at du får med en god historie for å illustrere problemet i praksis. Takk for innlegget! 🙂

  2. Det her var en god historie! høyst relevant lesing, da tekniske ferdigheter kan være svært vanskelig å oppnå for den eldre generasjonen. Innlegget er veldig godt skrevet og tar for seg problematikken i emnet på en spennende måte. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *